Det blåser, vannet er stort og dypt, og du ser ikke ett eneste vak.
Du har kastet en stund uten å kjenne fisk, og det kan være lett å konkludere med at ørreten ikke er aktiv. Men selv om fisken ikke viser seg i overflaten, betyr det ikke nødvendigvis at den ikke kan fanges.
På slike tunge dager bruker jeg en metode som nesten kan beskrives som torskefiske etter ørret.
Jeg bruker en relativt tung sluk, lar den synke helt ned mot bunnen og fisker den inn i korte etapper. Målet er å lete etter ørreten der den kan stå når det ikke skjer noe synlig høyere i vannet.
Når ørreten ikke viser seg
De enkleste fiskedagene er gjerne når du ser vak og tydelig aktivitet i overflaten. Da vet du omtrent hvor fisken befinner seg, og du kan fiske høyt i vannet eller rett under overflaten.
Men i store og dype fjellvann er det ofte helt stille.
Det kan være kaldt, mye vind og ingen tegn til fisk. Da hjelper det lite å fortsette å fiske den øverste meteren dersom ørreten står langt dypere.
På slike dager forsøker jeg heller å oppsøke fisken langs bunnen.
Hva mener jeg med torskefiske etter ørret?
Prinsippet er ganske enkelt.
Jeg kaster en tung sluk så langt ut jeg kan, og lar den synke helt ned. Når jeg tror sluken har nådd bunnen, sveiver jeg den noen meter inn før jeg stopper og lar den synke igjen.
Deretter gjentar jeg prosessen:
Sveiv noen meter. Stopp. La sluken synke. Sveiv noen nye meter.
På den måten fisker jeg sluken i nærheten av bunnen gjennom store deler av kastet, i stedet for å dra den jevnt inn høyt i vannet.
Det minner mer om måten mange fisker etter torsk på enn tradisjonelt slukfiske etter ørret.
Se teknikken i videoen
I videoen under viser og forklarer jeg hvordan jeg bruker denne metoden i store og dype fjellvann når fisken ikke viser aktivitet i overflaten.
Bruk en sluk som kommer seg ned
For å fiske effektivt langs bunnen trenger du en sluk som har nok vekt til å synke og holde seg dypt.
Atomsild er et naturlig valg til denne typen fiske. Den er kompakt, tung og kan kastes langt. Møresild, store skjeer og andre tyngre sluker kan også fungere godt.
Høyfjellsskjea i 13 gram er også et alternativ når jeg ønsker å fiske dypere og samtidig beholde den livlige bevegelsen til en stor skjesluk.
Det finnes ikke én bestemt sluk du må bruke. Det viktigste er at den passer til dybden, vinden og avstanden du ønsker å fiske på.
Slik fisker jeg bunnen
Etter kastet lar jeg sluken synke på løs eller lett stram line. Hvor lang tid det tar før den når bunnen, avhenger av dybden, strømmen, vinden og vekten på sluken.
Når jeg kjenner eller antar at den har nådd ned, starter jeg innsveivingen.
Jeg sveiver gjerne inn et par meter før jeg stopper helt. Under stoppen får sluken synke tilbake mot bunnen. Deretter sveiver jeg noen nye meter og gjentar.
Det er viktig å følge med under hele synkefasen. Hugget kan komme mens sluken faller, ikke bare når den beveger seg fremover.
Jeg forsøker også å variere tempoet. Noen kast fiskes rolig, mens andre fiskes med litt raskere løft og kortere pauser.
Fisk av området systematisk
Det er sjelden nok å gjøre ett kast rett frem.
Jeg sprer kastene i forskjellige retninger og forsøker å dekke et størst mulig område. Det kan være store forskjeller i dybde og bunnforhold innenfor ganske korte avstander.
Ved å flytte kastene gradvis kan du lete etter skrenter, dypere partier og områder hvor fisken står.
Dersom du kjenner bunnen tidligere i ett kast enn i et annet, får du samtidig en pekepinn på hvordan terrenget under vann ser ut.
Når passer denne metoden?
Denne formen for fiske passer særlig godt når:
- vannet er stort og dypt
- det blåser og er vanskelig å fiske lett
- du ikke ser vak eller annen aktivitet
- ørreten ikke reagerer på sluk fisket høyt i vannet
- du ønsker å dekke dypere partier fra land
Det er ikke nødvendigvis den riktige metoden hver eneste dag.
Ser du mye vak og aktiv fisk i overflaten, vil det ofte være mer naturlig å fiske høyere og presentere sluken der fisken faktisk jakter.
Denne teknikken er først og fremst et alternativ når overflaten virker død og du trenger å lete etter fisken dypere.
Vær forberedt på bunnkontakt
Når du fisker helt nede mot bunnen, øker naturligvis risikoen for å sette fast sluken.
Stein, vegetasjon og ujevn bunn kan gjøre denne typen fiske krevende. Etter hvert lærer du gjerne hvor lenge sluken kan synke, og hvor raskt du bør begynne å sveive i det aktuelle vannet.
Dersom bunnen er svært ujevn, kan du korte ned synketiden litt og fiske rett over bunnen i stedet for å la sluken treffe den under hver eneste pause.
Én teknikk – ikke hele sannheten
Dette er ikke en metode som erstatter alt annet slukfiske.
Høyfjellsørreten kan stå grunt, dypt, langs land eller midt ute i vannet. Forholdene kan endre seg raskt, og en teknikk som fungerer én dag, kan være helt feil den neste.
Poenget er å ha flere alternativer.
Når fisken vaker, fisker jeg gjerne høyere. Når vannet virker dødt og ørreten ikke viser seg, forsøker jeg å komme dypere.
Torskefiske langs bunnen kan være forskjellen på en fiskeløs dag og at du faktisk finner ørreten som står skjult i dypet.