Vi bestemte oss for å gi drømmevannet en tredje og siste sjanse for året. Denne gangen fikk jeg med meg gutta krutt, Per Gabriel og Bendik. Jeg er utrolig heldig som har kompiser som omtrent pakker sekken før de vet hva planen er.
Tredje og siste sjanse
De to første turene hadde vært overnattingsturer, så vi hadde allerede lagt bak oss fire hele fiskedager ved dette vannet. På de fire dagene hadde vi fått to fisk. Det satte forventningene ganske greit før tur nummer tre.
Vi visste at vannet huser grov ørret, men også at det de lokale hadde fortalt oss stemte godt: Fisken her er fryktelig vanskelig å få på stang. Du kan gjøre alt riktig, fiske fra morgen til kveld og fortsatt reise tomhendt hjem. Slik er høyfjellsfiske ofte, og i dette vannet føltes marginene enda mindre enn vanlig.
Denne gangen hadde vi bare tid til en dagstur. Vi kjørte fra Romsdalen før klokken seks om morgenen med ett mål: å få mest mulig fisketid før vi måtte hjem igjen. Det ble ni timer der alle tre fisket omtrent konstant. Vi tok to korte matpauser på noen få minutter. Resten av dagen sto vi med fiskestanga i hånden.
Før vi begynte, snakket vi om at det ville være et godt resultat dersom én av oss klarte å få én fisk på land. Alt utover det ville være en bonus.
Perfekte forhold i høyfjellet
Forholdene kunne knapt vært bedre. Sola skinte fra blå himmel, mens en lett bris akkurat klarte å bryte vannoverflaten. Etter en sommer med mye kaldt vann hadde det også kommet noen varme dager. Kanskje var det akkurat det som skulle til for å få litt mer fart på fisken.
Vi hadde nok også begynt å forstå vannet bedre etter de to første turene. Men noen ganger må man bare innrømme at man treffer dagen.
Og denne dagen traff vi.
Fem fisk over kiloen
Da vi til slutt pakket sammen, hadde vi fått fem høyfjellsørreter. Ingen av dem veide under kiloen. Den minste veide nøyaktig 1000 gram, mens den største stoppet vekta på 1,7 kilo.
Alle tre fikk hver sin drømmefisk. Alle tre satte ny personlig rekord – på den samme dagen.
Mine to fisk veide 1,7 kilo og 1000 gram klink. Begge tok på Høyfjellskjea Nordlys 13 g, på 1300 meters høyde. Å få oppleve et slikt fiske med en sluk jeg selv har vært med på å utvikle, gjorde dagen enda større for min del.
En fisketur for historiebøkene
Det er vanskelig å sette denne dagen helt i perspektiv dersom man ikke selv har brukt mye tid på høyfjellsfiske. På de fleste vann kan du gjøre alt riktig i flere dager og fortsatt gå tomhendt hjem. I akkurat dette vannet hadde vi allerede fisket fire hele dager for to fisk.
Derfor føltes det nesten surrealistisk at alle tre skulle få hver sin store ørret på samme dag – og at det i tillegg skulle komme et par til. Vi hadde reist inn med et håp om kanskje én fisk totalt. Vi kom hjem med fem, og ingen av dem var under kiloen.
I bilen hjem snakket vi om at det ikke er sikkert vi noen gang får oppleve en slik fiskedag sammen igjen. Full sol, akkurat passe vind, fem grove høyfjellsørreter og tre nye personlige rekorder. En sånn dag hvor alt bare klaffer fra start til slutt.
Det var en once in a lifetime-fisketur med gutta. En tur for historiebøkene.
Århundrets haill, rett og slett.
Kjære drømmevann: Takk for i år. Du har gitt oss opplevelser for livet.
Til vi ses igjen.